Varanger rundt og en lang seilas er over for denne gang.

105 Nm

Ja dette føles rart og riktig samtidig.

En fantastisk seilas og en fantastisk opplevelse har dette vært.

Oppholdet i min hjemby har vært utrolig givende og har gjort at æ har tatt avgjørelsen å bli Vadsøværing igjen. Familie, gode venner, naturen, lukten av naturen, reint regn, frisk luft og alle minnene som kommer bare ved å labbe gatene er sterke saker.

Æ har oppnådd målet æ satte for 2 år siden. Seilt kysten i godt og dårlig vær, fått seilervenner for livet langs vår fantastiske vakre kyst, norske som utlendinger. Æ har vært til Russegrensa - Grense Jakobselv.

Mottatt utallige glade tilbakemeldinger fra denne turen. Bloggen ser ut til å ha vært ett høydepunkt for mange med min direkte skriving. Dette kommer æ aldri til å glemme og vil bare meddele min største ydmykhet. ; ) Kanskje kommer en seillas sørover engang - det vet ingen pr i dag. ; )

Ellers e alt på plass her i Vadsø. Jobb og båtplass og husrom hvis æ vil, men æ skal selvsagt bo i min kjære seilbåt Patora ( oppkalt etter min kjære mormor ) som gir mæ så utrolig mye glede i livet.

Her er en del bilder fra de siste opplevelser. ; )

Vadsø og innom Bugøynes hvor kongekrabbene leveres her i Varangerfjorden.

Her var det ingen fortøyningspunkter på gjestebrygga så æ bestemte mæ for like godt å fortsette mot Russegrensa - Grense Jakobselv.

Det va en heldig avgjørelse siden været noe senere blei imot mæ : )

Så blei dette den endelige Nm i denne omgang.

Kysten e lang og timan e også veldig lange mange ganger.

Uansett en fantastisk seilas : )

Her er en av mine gode venner Tom Pedersen i vestre Jakobselv.

Æ har fått vite at han har landet tre lakser i kveld. 2 - 6 og 10 kilo.

Mitt søskenbarn og gode kamerat  Tor Arne Næss 

Han kjenner elva bedre enn noen annen.

Her sammen med Fia - en helt utrolig snill engelsk setter.

Storglæde mæ til å bruke mye tid sammen med dem.

Her har æ lagt Patora på svai og padlet inn til Russegrensa.

Flaks hadde æ for det va en god del vind først når æ kom hit.

Heldigvis va vinden plutselig vekk og æ heiv mæ igang med å få kajakken på vann og spurtpadla i land.

Kong Oscars Kapell ved grensa.

Her ses kapellet, utkikksposten på norsk side og overett merkene som viser hvor grensa går fra sjøen.

Her på seilas fra russegrensa over mot Kiberg.

Her va æ solgt. Å se Vadsø forsvinne i horisonten føltes veldig galt denne gangen.

Men før æ seiler hjem kom æ til Kiberg midt på natta etter å ha fått 3 timer kuling mot igjen : )

Her oppdaga æ at gjestebrygga slettes ikke er gjestebrygge.

Æ blei purra opp grytidlig, og i halvsøvne hadde de en annen plass ved brygga æ kunne låne mens æ kunne sove ut. No problem igjen : )

I Kiberg er Partisanmuseet.

Her kjempet mange motstandskampen på sovjetsiden under andre verdenskrig.

Veggen er dekt av falne og noen som overlevde krigen.

For andre gang ankommer æ Vadsø.

Dette har fulgt meg hele seilasen. Og hilsenen fra mine søte damekollegaer fra jobben i sør har æ kikka på hver dag. ; )

Vardø til Vadsø.

40 Nm 6 timer

Her er en midlertidig oppdatering. ; )

Det killer i magen. Æ e fremme, kommet innenfor moloen her hjemme må æ innrømme at det kom en tåre eller flere samt klompen i halsen.

På brygga står familie og tar i mot tampan og det va gode klæmmer å få på brygga.

Her e åpen båt og en god del familie har kommet ombord på besøk og flere blir det. Kjæmpekoseligt.

I dag har avisa Finnmarken vært på besøk. De har hørt at en soloseiler er kommet hjem på besøk.

Æ har oppnådd en ide / tanke som æ har tenkt på i to år, lagt av penger til dette og egentlig bare ventet på å bli 50 år - for da skal turen gjennomføres. 

Og nu e æ hær, men turen e likavel halvferdig, og bloggen kommer til å leve videre. : )

Det blei en ren paradeseilas fra Vardø til vadsø for  ikke sant - motor : )

Fra uvær i Vardø til vindstille morran etterpå, så da kom æ mæ avsted og ankom Vadsø lenge før æ trudde det ville bli. Grunnen til det var fenomenet " tidevann " 3 knops medstrøm sa æ ja takk til. : )

Her blir æ noen dager, familie og venner skal besøkes, og æ skal spasere gater og mimre for mæ sjøl.

En drømmeseilas er oppnådd. En drømmeseilas er halvferdig, æ skal jo nedover igjen. ; )

Inkl mye zikk zakk så er dette avstanden så langt : )

Snart fremme. æ kjenner enorm spenning og lykke.

En liten bit av innseilinga i Vadsø havn.

Æ e nu en vældig glad seiler. ; )

Så kommer familiebesøk.

Her er Liv Edel - mitt søskenbarn og hennes mann Helge.

De inviterte mæ på middag og fest samme kveld æ kom.

Min Tante Signe og mannen Jon.

Det var arti og få dem ombord siden det ikke e like lett for alle å komme seg ombord.

Her er min Onkel Sverre.

Han tenker bare seilbåt for tia, og æ håper han kommer dit hen og handler seg båt.

Journalist Joakim fra Finnmarken ombord. Han er fra Stavanger og er nettopp flyttet til denne vakre byen.

Honningsvåg til Berlevåg og Vardø.

130 Nm 28 timer for seil / motor / seil / motor osv.

Skrekkblanda fryd e magefølelsen. For første gang på denne turen e æ faktisk smånervøs for ett havstykke.

Det kommer ikke minst av disse avstander æ nevnte nettopp. Her e best å ha en plan B om været slår sæ vrangt.

Halv tolv på kvelden fikk æ iallefall vanvittig uro i kroppen å sa til mæ sjøl - nei Inge vi bryter opp.

Det va blitt blikkstille etter uværet og det betyr motortur igjen, men det får bare være - æ legger ut.

Æ kan så vidt glimte helt over Porsangerfjorden, på den andre sia ligger landskapet i en kaldlignende tåkedis.

Æ føler mæ usikker og tenker plan B - va det her nu veldig lurt. Skal æ snu og sove heller igjennom natta.

Men æ e jo lysvåken og hadde ikke fått sove uansett - så æ fortsetter.

Æ møter etterhvert Kystvakta og lurer på om ikke dem tenker - ka i pokker slags tulling e det hær. : )

Æ føler mæ rett og slett - bitteliten. Æ får ikke til å tolke skyan og all disen som fordamper ettersom æ kommer inni den.

Æ skjelver nesten i spenning, og sier rare ord til mæ sjøl. Det virker for alt går fint.

Litt vind kommer og æ heiser seil, men gammel sjø, bølger fra overalt gjør seiling til bare ett enda rarere syn for mannskapet i kystvakta.

Æ e flau. : ) og gjør som æ ikke ser dem - bare plystre me mæ sjøl å kikker rart på dem heller. : )

Æ gjesper mer og mer og tenker på at æ som sa æ ikke skulle seile på natta igjen - gjør akkurat det nu.

Æ sovne neste med rorpinna i handa og dupper og henger med haue flere ganger. Æ kan jo ikke holde på sånn her - det e ikke trygt om været endrer sæ nu så e ikke opplagt til det. 

Gamvik ; ) ja steike - æ inn der, det e jo like innafor. Like innafor medfører ett hav av staker og skjær 

gjennom grunt farvann. Ned med farta og skarpt blikk så e æ inni havne før noen skjønte at æ va der.

Hæ - her e jo ingen plass å fortøye. Æ har blitt bortskjemt men flytebrygger og her e det det, men de e private.

Jau her e det fast kai og det e mye fjæresjø. Da går det jo fint tenkte æ - da kan det jo ikke bli lavere iallefall.

Æ skal kun bli her nok til ett par timer søvn før æ fortsetter. Velfortøyd klarer æ å slappe av men ikke sove for det kommer rare knekkelyder som æ ikke kjenner til - æ utsetter kontroll av fenomenet - æ vil jo sove.

Samtidig syns æ såvidt at skuta har en tanke slagside : ) . Nåh ! da e æ på grunn og blir tvunget til å bli her en god stund - tenker æ.

Knekkelydene fortsetter, det va da merkelig og litt mer slagside. Ok æ gir mæ - gjesper hysterisk å rister på haue etter våkninga.

Æ ut på dekk. Holy Moses !!! her e nok av sjø rundt mæ - skuta henger i fortøyningan, mest bak - litt forut.

Kniiiiiiiiv - kutte kutte kutte. Nei ikke kutte i stykker fortøyningstau, de må æ ha i hele lengder : ) Æ prøver å løsne ved kryssholtet og heldigvis løsner det fint og skuta slamrer ned med ett smell.

I baugen gikk det lettere. Djisøs kraist - æ kikker lurt rundt mæ. ingen som fikk 

morsom gratis underholdning. Nei  æ hadde flaks, æ kan heller skrive om det i ettertid - som nu : )

Æ labber ned å lager en kopp te å spiser litt, labber opp igjen fortsatt i lett sjokk, men jaggu har ikke fortøyninger stramma sæ til igjen en god del. Pokker fjæredrit. : )

Det feller fortsatt og det skjer fort. På rekord tid har teen brent tonga, brødskiva tygga til graut, klær på, starta motor og skudd mæ vegg fra den der stygge brygga. 

Det skraper under kjølen noen meter før æ kommer på dypere vann - æ e fri. : )

Desverre har æ hverken film eller bilder av fadesen. Æ va opptatt med å redde dyr båt / mitt hjem : )

Nu har det kommet vind mens æ redda mæ og skuta fra tidenes flause, og vinden kommer som før - rett imot.

Æ krysser mot, vinden e nokså svak og det e tidlig på morran så æ har god tid. Æ kan se området æ skal inni til Berlevåg.

10 nm igjen og så plutselig øker vinsdstyrken fra behagelig til aksjon. Æ må til med alle rev i storseil og rulle litt inn på fokka. Nu e det opp til 15 m/s men skuta seiler fint nu så det e bare å stå på de siste mila. 

Kommet inn i Berlevåg havn ser æ at her e ingen gjestehavn, havna e utpræga av fiskebåter og måser i millioner, for ett spetakkel. Æ hater ikke måser. Odd Børressen gjør det. 

Æ siger sakte innover på utkikk etter en løsning - æ må bli her. 

Der på venstre side i havna e det en liten privat brygge. Æ ringer mobilen på ett skilt der og æ får innvilga plass med en gang.

Det e jo bare arti det her. Ting løser seg selv på en måte. Ikke være redd for å si det som det e. Æ trenger en plass - æ e sliten, liten og må sove. Han flirte og sa ok - bare ta en plass du.

Så nu har æ vært å labba litt, sovet litt og bare slappa av. Æ skulle vært innom Neptun pub men æ sovna det vekk. Nattseiling tar sin toll.

Nu gikk det sæ sånn at det plutselig blei vindstill og æ hørte Hurtigruta tute. Æ våkna til og heiv mæ i skoan, fotoapparat i hande og penga i lomma. 

Det blei ett par øl på Neptun pub sammen med verdens hyggeligste vært -  Liss Tove. Vi prata hele tia som om vi har vært bæstevenna i årevis. Ho har mange goe historier også. Bare kjæmpetriveligt.

Ta en tur dit. Liss Tove sa æ måtte komme dit å jobbe, det va vældig mye å gjøre hele året. 

I Berlevåg e det så mye måser som holder det gående døgnet rundt siden det kommer fiskebåter inn til levering hele døgnet.

Det gjorde at æ sov lite som ingenting den natta. Klokka 05.00 sto æ like godt opp og satte av sted like etterpå. Knallvær og knallvind i riktig retning e jo fantastisk. 

Været forsatte å være fantastisk, vinden fortsatte og avta til nesten ingenting bare etter en time utpå. 

Så da blei det motorseiling i flere timer. Turen mot Vardø blei faktisk den varmeste hittil i noen timer. En kjæmpego fønvind så varm at æ måtte av med nesten alt. : ) 

Like utafor Hamningberg blir det plutselig helt vindstille og æ tenker - aha det e noe på gang.

På gang blei det, snart har æ kuling rett i ryggen og æ må ned med storseil og bare lense på fokka.

Selv med lite duk oppe holder æ fint rundt 7-8 knop inn mot Vardø havn.

Vardø er Norges Østligste øy. Det blei æ kjent med også for med at vinden snudde 180 grader på få minutter, sank temperaturen også med ca 180 grader. ; ) 

Så nu sitter æ ombord å gynger vilt og lytter på vinden som hyler over mæ. Ett inferno i lyder. ; )

Æ kjenner folk som hadde gått på land å satt sæ nu, men æ syns det e arti.

Æ e kort fra min fødeby Vadsø. Dvs en dagstur i mitt tempo.

Nesten i mål, men først må uværet i Vardø ta ende.

Æ forlater Honningsvåg på nattetid og i horisonten er Nordkapplatået.

Her kommer Kystvakta siganes mot mæ me kikkertan sikta på mæ.

Det føles sånn når dem kommer. Æ e usikker på om æ like det.

En sjarkfisker ut fra Mehamn.

Inni dær e selveste Mehamn.

Slettnes fyr like før Gamvik.

Her e Gamvik. Gamvik lærte mæ mer om tidevannfenomenet.

Lien bit av innseilinga til Berlevåg.

Berlevåg har to sett moloer. Innenfor den ytre kommer Hurtigruta inni, når været tillater.

Liss Tove kan fortelle flere gode historier om det.

Selv om dem e vældig mange her og støyer uhorvelig mye så like æ måsan.

Dem skal jo bare ha mat dem også. ; )

På kaia e full fræs dagen lang og til langt på natt.

Og når en fisker legger sæ for natta - e en annen klar.

På denne privatbrygga fikk æ plass med en gang.

Heldigvis slapp æ å fortøye inne ved fiskekaian, da hadde båten vært neddrita på kort tid : )

Hurtigruta ankommer sent på kvelden.

Da måtte æ plutselig ut, æ blei nyskjerrig på denne dama.

Liss Tove. : )

Inni der e Vardø med sin kuppelhodespionsattelittmottaker.

Trollfjord siger inn til Vardø

Etterpå på vei vest må den passere Makkaur fyr.

Kirka, rådhuset og Trollfjord samt indre og ytre vant til masta styrbord side. : )

Vadsø neste

Oppholdet i Honningsvåg.

Værfast ja da får æ tid til å gjøre andre saker. Æ labber omkring å kikker, tar en god del bilder og prater med folk.

Rydder ombord f.eks. Da dukka det opp 2 rødvinsflasker fra 50 års dagen, dem har æ savna. Æ har lurt på om æ allerede har drukket opp alle gaveflaskan ? Neida, de lå innrulla trygt i sengetøy. ; )

Båten e ikke større enn at her blir ting borte.

Inni havna blei det ville tilstander etterhvert som uværet trappa opp. Æ hadde flaks og kom i kontakt med en ung mann som har en kamerat med privat brygge i le av været. Dit kunne æ flytte og bli så lenge som nødvendig til kr. 0.- : )

Honningsvåg e præga av fiske og turister. Her kommer hurtigruta hver dag og ca 100 cruiseskip om sommeren så det e mange språk i gatan.

Her e ikke mange nøye med hvordan hagen ser ut, neida det e så ugress og skrot kapper om plassen i hagen, men for all del ikke hos alle.

Den østlige delen skiller seg ut som mye bedre ivaretatt. Det setter reinsdyran pris på også - for her møtte æ på 3 av dem. : )

Æ fant den mørkeste puben her " Nøden pub " men der var det desverre -  Nødstengt. : )

Nede ved kaia e Corner Cafe - dit gikk æ å spiste torsketunger. Fantastisk mat samt godt Mack øl.

På kaia kom æ over en samisk suvenirbutikk. Der satt det tre søte gamle samedamer fra Karasjok, de jobber fra 11 til 11 hver dag i turistsesongen. Her sitter dem å lager diverse artikler, ho ene va en rå selger. Æ handle tørka reinkjøtt og samiske flagg / vimpel.

Samevimpel har æ ett sted ombord, men finner den ikke. : ) Ellers har æ full kontroll ombord.

Ja vi hadde faktisk felles kjente - æ å disse søte damene. Min gudfar Hjalmar Strømeng lager samekniven Strømeng i Karasjok.

Se det - verden e egentlig bitteliten. : )

Været - for å hoppe litt unna nu - har løya. Æ reiser videre øst snart.

I innløpet av havna blei det fort umulig å være.

Så æ hadde max flaks og fikk denne privatplassen alene.

Der kunne æ koble til landstrøm, fylle opp vanntanken og bare mollkose mæ i stillhet.

Ja ingen av disse ser trygge ut. 

Lille Britannia har ovn ombord og for liten motor.

Den andre har utrolige 115 hk på den lille fjøla.

Mor og datter.: )

Ja versegod - stig på.

Sikkert helt nødvendig å sikre pipa når vinterstorman setter inn.

Fant den peneste gata i byen.

Desverre va Nøden Pub strengt denne gangen.

Æ kan tenke mæ der inne e de beste gutta å finne. ; )

Reinsdyr i gatan e ikke uvanlig her oppe 

Overraskelse hihi dem hadde æ glæmt.

Tre søte snille damer.

Dem va veeeeldig vant med fotografering.