Haster skuta må opp på land.
Men ett par tre uker før det har andre hendelser også blitt opplevd.
Gode venner med på sin første tur i seilbåt.
Toija og Arve.
Vi har kursen over til Bugøynes ( lille Finland )
Det kommer straks i dagen at Arve har styremanntalent, for selv om skuta styrer feil vei med rorkult taklet han det som venta - vældig bra. Tidligere byen`s mc villmann : )
Noe anna som dem ikke taklet like bra va - kald vind.
I lufta e det ok inni byen, men utpå fjorden e sjøen kald og den fikk dem føle godt.
Toija fikk låne genser mens arve syns det va ok - omtrent til vi va tilbake.
Da va det ikke lett å prate normalt lenger : )
Noen dager senere e æ på spasertur på Vadsøya.
Her er kulturpark hvor vi har bla Luftskipsmasta.
Den blei konstruert til Roald Amundsens ferd over Nordpolen i 1926
masta holdes fin og blir opplyst om kveldene.
Flott syn dette, og mange minner kommer siden dette var en godt brukt lekeplass i barneåra.
Typisk Vadsø det her. Fjæresjø i østre havn, og fullt mulig å labbe over.
I mine unge år som slakter mistet vi kontroll på en okse som klarte å stikke av.
Den la ut her og holdt leven med oss i flere timer.
Fullt kaos og massevis av tilskuere etterhvert blei det jo : )
Glemmer det aldri.
Ja jo - æ tenkte at æ ville under skuta for å sjekke rikets tilstand under den.
På arti - målte æ tempen først selv om æ hadde bestæmt mæ for å dykke.
Iklædd 2 neopren drakter blei det så trang at æ kunne knapt røre mæ.
Uti kom æ mæ - og under bar det.
Det æ så først - at det gror sinnsykt mye, men heldigvis e det slim og skjegg, men utrolig mye på kort tid.
Akkurat det likte æ dårlig - det betyr at skuta må opp oftere.
Hovedårsaken til at æ ville under - va tilstanden på sinkanoden.
Til min forskrekkelse viste det sæ at den va løsna.
Anoden så ny ut, men det gjorde ikke propellen lenger.
Den va blitt angrepet av litt galvanisk tæring.
Ikke mye, men æ skifter den ut ved neste anledning til foldepropell tenker æ.
Helt tilfeldig nevnte æ det hær for Tor Arne søskenbarn.
Han heiv sæ over telefonen og etter litt va planen klar. Skuta skal opp i morra.
Så her henger reiman 20 meter over mæ å dingler.
Æ må innrømme æ va lett nervøs etter æ spurte mannen i bilen om han hadde tatt opp seilbåt før.
Nei sa han. : ) æ blei snart beroliga av de som hadde sjarkan oppe.
Det går bare godt sa dem : ) og det gjorde det.
Og skuta e det 3 meter ned til nu, og det feller fortsatt.
Uten stigene langs brygga kommer man ikke opp på kaia. Glæm det.
Men først skal 2 sjarker utpå.
Tor Arne kom og hjalp mæ med prosjektet.
Han har bilen sin full av spyleutstyr og blåste skuta rein under vannlinja.
Det viste sæ at en skrue til anoden hadde gjenga sæ ut og va vekk.
Mulig etter all motorkjøringa opp kysten i sommer ?
Eller slurv fra min side. : )
Effektiv jobbing og inkl tur i byen å finne ny skrue - så va skuta på sjøen igjen iløpet av 1 time.
Her fornøyd på tur tilbake til plassen.
Æ tør påstå at det hær e nok en av landets beste havner.
Godt beskytta mot vind fra alle kanter.
Havna e låst - kun de med båtplass har nøkkel inn porten her.
