2 dagers tur til Bugøynes

18,5 nm

Bugøynes ligger rett sør for Vadsø over Varangerfjorden.
Lille Findland liker mange gjerne å kalle stedet.
Finsk innvandring på 1800 tallet preger fortsatt stedet med språket f.eks.
Finsk tale hører man hele tiden, ta en tur i en butikk og Finsk og Norsk går omhverandre.
Bugøynes ble ikke brent når Tyskerne trakk seg tilbake under andre verdenskrig.
Det skyldes en tysk offiser hadde så gode følelser for folket og stedet at han klarte å forsinke nedbrenningen så det blei ikke tid, og de måtte fortsette.
Denne offiseren har etter krigen besøkt stedet flere ganger.

Bugøynes.

Elisabeth Ingæle møtte æ på en liten restaurang.

Æ sa at for ett vakkert sted det hær e, og dermed va vi straks i snakk. : )

Hun er gift med en Oslomann, de bestemte seg heldigvis for å ha sine siste år i hennes hjembygd.

Elisabeth sitter gjerne i turistbusser fra Findland og forteller om stedet, hun har gitt ut bok om stedet og forteller om sine barndomsår her. Hun har mye innteressant og fortelle.

Bugøynes har mange av disse gamle fine finske husene.

Annet: Varangerfjorden e full av fisk og Kongekrabber.

Æ slepper dem foreløpig ut igjen. Fiskeblod og gelcoat går dårlig sammen.

Når æ har fått en balje ombord blir dem mat. : )

1 gjesteplass e det her, kanskje en til men ikke med kjøl.

Mektige Varangerfjord. Vindstille, litt seiling først men så blei det for motor.

Bugøynes rett forut.

Ja her labber en flokk reindyr i Bugøynes, dem va overalt.

Her til og med under brygga på lavvann.

Eller en tur på stranda : )

Det hær e Kongekrabbemekka.

Nye kvoter fra 1 juli.

Denne sjarken leverte 700 kg.

Her kommer en sjark til, og flere kommer gjennom hele dagen.

Masse liv og røre i havna blir det.

Ikke langt fra Bugøynes ( 4 timer gange ) er sørvarangers største fuglefjell - Ranvika.

Dit måtte æ selv om det ikke e 10000 krykkjepar i hekking der nu, så hadde æ lyst å se stedet. 

Her på tur mot fjellet, både Bugøynes og Vadsø er godt synlig.

Det e en kjæmpefin tur hit, naturen e fin og stien e fin å gå på.

Som før opp på Dønnamannen begynte ene kneet å svikte, selvsagt når æ va kommet helt frem nu kom det igjen. Æ kom mæ tilbake men med en held del pauser og tøying med rompa i været. : )

Langs stien hit møtte æ denne Rypekyllingen.

Men hvor er den ? : )

Ranvika og en liten hyttelandsby.

Sånn skal  hytter se ut ?

Æ tenker dem e i bruk når fjellet e fult av hylanes Krykjer : )

Ja så blei det en prat med denne karen også : )

Tilbake i havna. Denne molo er i bygging for tia, og er under vann på flosjø.

Hele småbåthavna i byen er under ombygging, og så vidt æ ser blir det med det beste i landet.

Moderne og skjermet fra alle vindretninger.