Dønnamannen. 858 m o h

Opp til høyeste topp på Dønnamannen klarte vi 8/6.

2 timer 10 minutter inkl noen korte pauser. Jammen e det en bratt tur dette, men likavel fin terreng å gå oppover i.

Den nest siste delen og den absolutt bratteste er det med hjelp av tau som henger ned etter sia.

Hadde det ikke vært der va vi Jostein enige om at vi ikke hadde kommet opp.

Når man er kommet opp så e bonusen enorm utsikt ned mot Vega og ut mot Solund og nord mot Rødøyløva.

I dag hadde æ ett ønske om og komme mæ ut til Lovund. Det gikk ikke. Årsaken e altfor sterk vind rett imot igjen. : )

Jevnt over 15 m/s og opp mot 17 m/s når æ har kommet ut i havet. Der er så mye bølger i tillegg at æ mister nærmest all fremdrift.

Så æ snur tilbake til Dønna. Spaserer opp til Anne og de igjen og venter på mindre vind.

Ser ut som æ blir nødt til å snu døgnet og heller seile grytidlig eller på natta. Æ prøver det nu og setter kursen mot Rødøya så snart vinden roer seg. Øyene ut i havet her for vente til returen.

Det e ett godt stykke opp ja.

Kommet halvveis Vega i horisonten.

Pga sne og sleipt følte æ mæ ikke trygg her. Uten tauet hadde æ ikke tort og fortsette.

Men heldigvis kom vi oss opp.

For her er De syv søstre i bagkrunnen.

Lovund i horisonten.

Rødøyløva og Hestmannen i horisonten.

Ned mot Herøy hvor æ va før turen til Dønna.

Standard prosedyren. Skrive i boka.

Kommet vel ned. Faktisk så blei nedturen også en nedtur for begge mine knær.

Venstre knæ kollapsa nesten helt og det høyre holdt akkurat helt ned.

Det med knærne skyldes muligens gammel moro på mopeder og mc´er. Trur æ.. : )