Turen til Stokksund.

39 Nm 7 timer

Sove, sove e viktig - hvis man for det til. Æ e en dårlig sover, har alltid vært det.

I morres f.eks våkner æ altfor tidlig og vil selvsagt sove mer. Æ klare det faktisk - bare litt til.

Står tidlig opp å lager gomat og litt svart kaffe.

Derfor hadde æ etter besøket hos Ole og Inger Lise i går kveld - bildebehandling og skrivinga til bloggen igjen til i morres.

Ole banka på dekket hos mæ og vi kunne vinke farvel til hverandre. Æ blir og gjør bloggen ferdig før æ kaster loss.

De var veldig vennlige folk de også. Kjæmpetrivelig og møte folk sånn og kose sæ sammen ombord i hverandres båter.

Gråvær dominerer. Overskyet og litt vind var det når æ kom utpå i formiddag. Men, e jo men. Foran regnskurer og mørkeskyer lurer sterk vind, mer en nok til å måtte reve seil fort. Disse vindkuler varer gjerne så lenge at det er nødvendig å reve seil. Reve seil ble det mye av i dag, opp, ned, opp, ned og opp igjen til æ va fremme etter 7 timer. Inni disse skurer blir det nesten ingen sikt heller så æ va litt i villrede ett par ganger om æ måtte til med og finne en annen havn hvis dette skulle fortsette.

Etterhvert letter det nok til at æ kan roe litt ned å finne en annen havn. Æ kikker alltid mye bak mæ under seiling, ikke bare for naturen men også villmenn som kommer i hysteriske hopp. Liker dårlig at de helst vil passere bare få meter ifra. Mulig e det for at æ skal kunne lese HK merket bak på motoren ??? Hm - iallefall - her kommer jammen en hurtigrute ( æ viste ikke æ va i hurtigruteleia ) æ hopper ned i salongen å henter Norgeskartet, der er leia disses markert. Jaggu ser det ut som den skal igjennom Stokksund etter stopp i Trondheim på vei mot Rørvik.

Da e det jo enkelt tenker æ, hive mæ etter Kong Harald hihi - æ jubler. Æ va nesten ferdig med jublinga så kommer det vakreste syn æ vet om for tia. Gode gamle Nordstjernen. Æ får nesten lyst å grine, det e jo ett fantastik syn, og vi vinker til hverandre.

En opplevelse i sæ sjøl å ha skutene foran mæ begge to, æ bare følger etter og de viser mæ veien til de forsvinner bak ett fjell, seiler under en bru og er vekk. Sånn blei den siste timen av dagens seilas både en lettelse og en stor opplevelse.

Her i Stoksund e det stille nu, men for litt siden hagla det  på dekket og iskald vins slo inn over sundet. Haggel kommer like fort som det er vekk, og nu e det blikkstille og fin kveldsol.

Kong Harald e jo fin da,

men bildet taler for seg selv.

PEN.

VAKKER.

VAKREST.

Snart er de vekk inni fjellet.

Under den brua dem forsvant, og det gjorde æ også.

For å oppleve dette igjen. sist var i Skudeneshavn 5 mai.

Æ seiler inn i vinter´n igjen ??

Etter hagl kommer sol. Det gjorde den her i havna også.